Mitt hjem

er ikke lenger
mitt eget

"det kan være du hører oss låse oss inn om natten - bare for å se om alt er greit med deg"

hvordan kan jeg sove trygd da?
lyttende etter fremmede stemmer
nøkkel i låsen

to som står
på
mitt soverom
uten at jeg har bedt om det


"du må ikke bli skremt, vi vil bare se at alt er i orden"

hvordan kan jeg sove da?

Ungdom

hvor ble
ungdomen
av

håpet om
en
framtid

løftene
om
glede

jeg vil
være
27

fylt av kraft
mot
framtid

eller
40 år
med

en frisk kropp

en kropp fylt av
mulighet

håp
glede
fremtid

ikke
dødens pust
i sykdom

Jeg er en VIP

dører åpnes for meg
alle smiler
jeg slipper å stå i kø

jeg slippes inn
bakveien
får se det andre ikke ser

blir hentet av egen sjafør
fulgt til døren
får penger uten å gjøre noe

trenger bare å trykke på knappen
så kommer de
klare til å dekke mine behov

jeg er en VIP
Veldig Invalid Person
heldige meg

jeg

er ingen
betydningsløs
strekker ikke til

klarer ikke se
hva som er
viktig

klarer ikke
velge
vei

vil så gjerne
men
får
ikke til

strekker ikke til
er ikke nok
jeg er ingen

Alt som ikke ble

tanken på
barna som ikke kom
jobben som ikke gikk
livet som ikke ble

kroppen som svinner

kjærligheten som døde
reisene som ikke ble

tapene
tar pusten
fra meg

viljen til å være
forsvinner
sakte

jeg må ta dype drag
for å huske
alt jeg har

hvor verdifult
livet tross alt
er

alt som ikke ble
må glemmes
gjemmes

huskes må
det som
ble

et ånderag
av
gangen

pris

intet menneske koster for mye
vi kan ikke sette pris på
mennesker
sier likestillings og diskrimineringsombudet

lurer på om hun noen sinne har møtt en saksbehanlder fra
kommunens helse og velferdstjeneste?

En av dem

nå er jeg
en av
dem

nå har jeg
en rød knapp
på armen

som viser
at jeg er en av
dem

nå er jeg
som
dem
hjelpeløs
pleietrengende
uverdig

Snill pike

Alle har noe de kan klage over. Jeg har mye, men jeg gjør det aldri.

Er redd folk skal bli lei av meg eller synes synd på meg eller ikke like meg.

Jeg er jo en snill, takknemlig, liten pike!

-

Hjemmesykepleien/Dusje

Jeg kler av meg. Alle klærne skal av. Løftes opp i en heis som får bena mine til å sprike. Mitt mest intime åpner seg uten at jeg vil det. Blottlagt. For de som står utålmodig og ser på. De er mange. Kanskje tredve. Jeg er bare meg.

-

når

himmelen åpner seg
jorden bever
englene synger
og min nye
navnløse
elsker
fyller meg
helt og fult


passer det veldig dårlig at hjemmesykepleien låser seg inn en time for tidlig.

# 4. Misunnelse

Jeg er misunnelig på de som kan få ting til å skje, bare ved tankenes kraft.

Jeg skulle ønske jeg ved tankenes kraft kunne få den høyre foten opp i senga og under dyna igjen. Fotbladet som henger utenfor er så kald.

Jeg orker ikke å ringe på alarmen, og vente på at de kommer for å flytte den opp igjen.

Jeg orker ikke at de skal bli sure. Igjen

Jeg vet at misunnelse er en dødsynd.

Men jeg kan ikke la være…..

Savn

Savner av en arm å sove på

Når verden går i mot deg

Når du ikke får være med

Når du trenger noen som er på din side

Visheten om at du aldri

Vil være et førstevalg

Fordi du rett og slett

Ikke strekker til

Heldige meg

Ja heldige meg
Som er uføretrygdet og kan gå hjemme
Hele dagen lang
Og gjøre hva jeg vil

Det er skikkelig kult
Noe å trakte etter
Det lønner seg
Å bare gå hjemme
På flere plan
Kan sove så lenge jeg vil
Hver dag
Kan se tv og spille playstation
Hele tiden
Mens jeg får penger for det
Det lønner seg
Virkelig
Det motsatte
Å være i jobb
Ha kollegaer
Ett mer innholdsrikt liv

Hvor man får utfordret hjernen litt
Hvor det skjer ting som
Lunsjpauser
Møter og
Tilfeldig småprating
Med tilfeldig forbipasserende
Så man har noe å snakke om
Rundt middagsbordet med familien
Når man kommer hjem
Og føle seg til nytte
I samfunnet
Virker kjedelig
Og meningsløst

Og dessuten har jeg jo ikke nok
Med kroppen min
Fra før mener jeg
Den krøller seg jo aldri til
Og oppfører seg eksemplarisk
Til en hver tid
Og jeg trenger aldri å gå
Til legen
På apoteket
Til fysioterapeuten
Til prøvetaking på sykehuset
Eller å ta telefoner mellom 10.05 og 14.45

Utenom lunsj som varer

40 minutter
Til diverse offentlige etater
Og jeg trenger heller aldri
Å hvile
Nok til å for eksempel
Ta en dusj
Og å ta vare på kroppen min på beste måte
Så jeg kan
Stå opp hver dag
Uten for mye smerter
Være tilstede
For kjæresten min
Og barna mine
Og ha det bra
Med meg selv

-

Utstilling

En av ulempene med å ikke være i arbeid er at jeg ikke klarer å følge med like godt som før på hva som skjer i byen min.

Jeg må sette av god tid, og sette meg ned med avisa og Mac'en og en stor kopp kaffe for å lete opp foredrag, konserter og annet moro. Jeg kan bare glemme å få med meg de litt spesielle og de ekstra interessante som ikke nødvendigvis skal oppte på en stor og kjent scene, men feks på ett lite galleri. For de står ikke nødvendigvis i avisa.

Før kunne jeg høre om de på jobb. Noen hadde hørt at den og den skal spille der og der, skal vi dra?

Men, disse små galleriene har uansett fått dispensasjon fra kommunen i forhold til tilrettelegging, og jeg kommer ikke inn med rullestolen, så hva klager jeg over egentlig?

-

Idiot

Hvilke helvetes idiot er det som tror man velger å få 170 000 i uføretrygd når man kunne fått 450 000 i lønn? Fordi det lønner seg liksom?

Dust!

Ønske

Jeg skulle ønske

Jeg kunne stå opp

Gå på badet

Gå på jobben

Komme hjem å føle

At Jeg har bidratt

Jeg skulle ønske

At jeg ikke måtte bruke

Alle dagens timer

Til å rettferdigjøre

Min eksistens

Jeg skulle ønske

At jeg kunne få

Den assistansen

Jeg trenger

For å få oppfylt

Mitt ønske

Diskriminert

Det er når du kjenner en jublende glede over å få lovt til å entre toget og en forundring over at du også kan gå på do der at du skjønner hvor diskriminert du faktisk har vært
hele livet…