Jeg er misunnelig på de som kan få ting til å skje, bare ved tankenes kraft.
Jeg skulle ønske jeg ved tankenes kraft kunne få den høyre foten opp i senga og under dyna igjen. Fotbladet som henger utenfor er så kald.
Jeg orker ikke å ringe på alarmen, og vente på at de kommer for å flytte den opp igjen.
Jeg orker ikke at de skal bli sure. Igjen
Jeg vet at misunnelse er en dødsynd.
Men jeg kan ikke la være…..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar