mandag 17. oktober 2011

Heldige meg

Ja heldige meg
Som er uføretrygdet og kan gå hjemme
Hele dagen lang
Og gjøre hva jeg vil

Det er skikkelig kult
Noe å trakte etter
Det lønner seg
Å bare gå hjemme
På flere plan
Kan sove så lenge jeg vil
Hver dag
Kan se tv og spille playstation
Hele tiden
Mens jeg får penger for det
Det lønner seg
Virkelig
Det motsatte
Å være i jobb
Ha kollegaer
Ett mer innholdsrikt liv
Hvor man får utfordret hjernen litt
Hvor det skjer ting som
Lunsjpauser
Møter og
Tilfeldig småprating
Med tilfeldig forbipasserende
Så man har noe å snakke om
Rundt middagsbordet med familien
Når man kommer hjem
Og føle seg til nytte
I samfunnet
Virker kjedelig
Og meningsløst

Og dessuten har jeg jo ikke nok
Med kroppen min
Fra før mener jeg
Den krøller seg jo aldri til
Og oppfører seg eksemplarisk
Til en hver tid
Og jeg trenger aldri å gå
Til legen
På apoteket
Til fysioterapeuten
Til prøvetaking på sykehuset
Eller å ta telefoner mellom 10.05 og 14.45
Utenom lunsj som varer
40 minutter
Til diverse offentlige etater
Og jeg trenger heller aldri
Å hvile
Nok til å for eksempel
Ta en dusj
Og å ta vare på kroppen min på beste måte
Så jeg kan
Stå opp hver dag
Uten for mye smerter
Være tilstede
For kjæresten min
Og barna mine
Og ha det bra
Med meg selv

-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar